Julepresangen

JULEPRESANGEN

Og det er vesle Jensemann,
han strever dagen lang
han snekrer på no? spennende
som snart skal bli presang.
Nå er det bare kassebord,
men gjett hva det skal bli?
Et sybord slik som mor vil ha
med mange skuffer i.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla?,
og at det er en nyttig ting
kan ingen komme fra.

 Men beina er det verste,
for når han har satt dem på,
så er de to for lange
og de andre to for små.
Han sager av, og sager av,
til slutt så er det blitt,
en kiste der hvor mor kan
gjemme strikketøyet sitt.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla?,
og at det er en nyttig ting
kan ingen komme fra.

 En kiste er jo vel og bra,
bevare dere vel,
da er det bare lokket
som han ikke kan få tel.
Og etter som han høvler,
ser han klart at det vil bli,
et skrin der mor kan
legge fra seg saks og broderi.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla?,
og at det er en nyttig ting
kan ingen komme fra.

 Men så skal skrinet høvles fint
og jevnes lite grann,
og den som jevner flittig
det er vesle Jensemann.
Og ettersom han jevner,
er det opplagt at det blir,
en eske der som mor kan
gjemme brevark og papir.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla?,
og at det er en nyttig ting
kan ingen komme fra.

 Nå skal han bare ta
og høvle høyre siden her,
men etterpå så må han høvle
venstre siden der.
Og plutselig er esken blitt
et lite fuglebrett,
som mor kan ha ved vindu? sitt
med havregryn og fett.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla?,
og at det er en nyttig ting
kan ingen komme fra.

 Og så er gaven ferdig,
selv om langemann er blå,
og tommeltott har plasterlapp,
så fryder han seg nå.
For gaven ligger pakket inn,
og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan
smøre skolematen på.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla?,
og at det er en nyttig ting
kan ingen komme fra.

 Tekst: Alf Prøysen
Melodi: Gammel melodi

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits