Litt om primstaven

Primstav
Primstav eller rimstav er en flat,
stavformet kalender laget i trevirke.
Fra Møre kjenner vi også til benevnelsen ringstav,
 fordi den ellers rette staven der var ovalformet.
Kalenderen er evigvarende (syklisk),
fordi den ikke inkluderer bevegelige helligdager.

Opprinnelse og bruk
Benevnelsen primstav har sammenheng med de
latinske uttrykkene prima og primatia lunee,
og det norrøne ordet prim.
Det første ordet i betydningen gyldentall,
som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen.
 De to neste i betydningen månens nytenning.
Gyldentall forekommer sjelden
 på skandinaviske primstaver.

 Og ordet prim er det norrøne ordet for nymåne.
Primstaven stammer trolig fra
den ennå eldre runekalenderen,
som er kjent siden 1200-tallet,
men godt kan være ennå eldre.
Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver,
som er datert fra slutten av 1400-tallet
 og fram til begynnelsen av 1800-tallet.

Primstaven var i bruk til det ble
vanlig med trykte almanakker.
Etter reformasjonen gikk den opprinnelige
 betydningen av mange tegn knyttet
 til katolske helgener i glemmeboken.
Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn
eller påminnelser om gårdsdriften,
for eksempel ble været
på vinterdagen (14. oktober)
brukt som varsel om været til vinteren
og 28. oktober ble blant annet kalt
 «fyrebod» fordi den bebudet vinteren.

Primstaven er typisk for Norge og Danmark.
Den danske primstaven kan av og til ha
streksiffer for markering av månens nyfase.
En liknende kalender fra Sverige betegnes som
runstav og skiller seg ut gjennom
 at dagene markeres med runeraden.
Noen tilsvarende kalender er ikke kjent fra Island,
men den danske streksiffertypen er
kjent fra Tyskland og Mellom-Europa.


Utforming og merking
Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt
 stykke trevirke på 50-80 cm i lengde
og 4-6 cm i bredde.
 Det finnes også flere eksempler på
ovale rammelignende primstaver.
 Primstaven har to sider (ringstaven en
 oval overside og underside)
 med kalenderopptegninger.
Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober.
 Vintersiden fra 14. oktober til 13. april.

 Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen
14.januar og midtsommerdagen 14.juli.
På primstaven er dagene merket
med en strek eller et hakk,
 og helligdager og merkedager er merket med
spesielle tegn eller figurer.
Noen staver har også ukemarkering,
og noen har merke for nattevåke før visse høytider.
Primstavmerkene er stiliserte strekfigurer som t
il dels også finnes brukt i bumerker fra norske bønder,
 f.eks. øks, pil, kors og kvist.

Merkedager på den norske primstaven
Merkedagene på primstaven er trolig en
blanding av hedenske og kristne merkedager,
selv om sistnevnte nå er i flertall.
Merkedagene kan ha ulike navn.
 Disse er skilt med komma i kolonnen for merkenavn.
 Hver merkedag har dessuten sitt eget merke,
 som også kan variere.
Variantene er skilt med komma i kolonnen
for primstavmerker.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits