Etymologi (del1)

Etymologi

Opphavet til ordet jul er uklart. Det eldste belegget for jul
kommer fra et fragment Codex Ambrosianus A av den gotiske
kalenderen som ble skrevet en gang på 500- eller 600-tallet.
Fragmentet beskriver slutten på oktober og begynnelsen på november.
Måneden november er overskrevet med «Naubaimbair: fruma Jiuleis»,
noe som kan tolkes som «November: første julemåneden», eller «November: Måneden før jul».
Omkring 730 e.Kr. skrev den angelsaksiske munken Beda venerabilis
at angelsaksernes kalender har måneden «geola» eller «giuli» som
motsvarer desember eller desember og januar.
Den 25. desember er første dagen i hedningenes nye år og
angelsakserne feiret hele natten til «modergudinnenes ære»:

Etter at kristendommen ble innført benyttet germanerne samme begrepet
for feiringen av Jesu fødsel som man tidligere hadde anvendt på den hedenske
feiringen, slik man også gjorde med navnene på ukedagene.
På 1000-tallets England og 1100-tallets Tyskland begynte man dog
å kalle den kristne feiringen for «Cristes Mæsse» (Kristi messe),
respektive «wîhe nah», Weihnachten eller «vienatt»; og på engelsk «christmas».
I England beholdt man dog begrepet «Yule-tide» (juletid), men mer som tilleggsord.
Yule kommer fra angelsaksiske ġeól eller ġeóhol og ġeóla eller ġeóli,
hvor det førstnevnte indikerer «(12-dagers festen til) jul», senere «Christmastide»;
og sistnevnte indikerer «(måneden til) jul», hvorved ǽrra ġeóla referer til perioden
for julefesten (desember) og æftera ġeóla referer til perioden etter jul (januar).

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits