hits

Norrønt perspektiv (del 2)

NORRØNT PERSPEKTIV DEL 2

I samme saga ( Håkon den godes saga i Heimskringla )

 blir jul referert til både som en fest og en tidsperiode:
    Lenger ut på vinteren ble det stelt til jul for kongen inne på Mære
(Sparbu sør for Steinkjer), men da det lei mot jul, satte de hverandre
stevne de åtte høvdingene som stod for blotene i hele Trøndelag.
Den eldste skriftlige kilden til den hedenske julefeiringen er «Haraldskvadet»
av skalden Torbjørn Hornkløve som antagelig er diktet en
gang rundt 900 for kong Harald Hårfagre:

Norrøn:
    Úti vill jól drekka,
    Ef skal einn ráða,
    Fylkir enn framlyndi
    Ok Freys leik heyja;

Moderne norsk:
    Jule drikker han ute
    om han ene får rå,
    den framlynte fyrste
    og leiker Frøys leik;

«Ute» menes på havet, og guden «Frøys leik» er kamp.
 Her snakkes det om «å drikke jul», den hellige drikken
 øl eller mjød står i fokus under høytiden, og siden ble juleølet
 et påbud innenfor kirken om at hver mann skulle brygge øl
til jul og signe det til de nye kristne gudene.

I Gulatingsloven, kapittel 7, ble påbudet formulert slik:
  Enda en ølbrygging har vi lovet å gjøre, husbonde og
 husfrue like mye hver, og signe det julenatten til
 Kristus og Sankta Maria til takk, til godt år og fred.
Men om så ikke er gjort, da skal det bøtes
3 merker for det til biskopen.

Påbudet er et interessant eksempel på synkretisme,
det vil si religionsblanding, eller muligens akkulturasjon,
det vil si kulturtilpasning.
 Her nevnes de kristne gudene, ølbryggingen som
 var så viktig i den hedenske religion, og den gamle kultformelen
«til godt år og fred» levde videre i den nye tid.
Juleblotet besto av et stort, felles måltid som besto av innviet
 kjøtt fra offerdyrene og hellig drikke i form av signet øl.

 De gamle nordmenn hadde behov for feit mat
og samvær den mørke vintertiden.
Grisen var Frøys hellige dyr og grisestek sto på bordet,
 og fremdeles serveres det svinestek som julemat i store deler av Norden.
Denne skikken kan altså ha holdt seg tusen år.
 Mange juleskikker har blitt forklart med at de døde skulle
 komme tilbake julenatten.
 Skikken med at julematen skulle stå på bordet julenatten
 og huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet,
ble begrunnet med at de døde skulle ligge i sengene og spise av maten om natten.

Rusdrikken øl, ǫl, eller den eldre formen alu,
har i den norrøne mytologien et guddommelig opphav.
 Øl var en hellig drikk som ble traktert ved viktige
overgangsritualer som fødsel (barnsøl), død (gravøl), o
g giftermål (festeøl), og ikke minst i julen (juleøl).
Den rituelle øldrikkingen «til godt år og fred» tyder på at det
kan ha vært en fruktbarhetsfest. I Håvamål (strofe 137)
 finnes det en gåtefull formulering til ølets særskilte krefter:

    Når du drikker øl,
    så søk jordas kraft,
    for jorda tar imot ølet...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar