hits

LUCIA


(bildet er hentet/lnt fra google)

Men frst til vakre Lucia fra byen Syrakus p Sicilia Hun ble fdt i
r 283, og fikk ikke mer enn 20 r p kloden, fr hun led
martyrdden rundt 304. Fr den tid skal hun ha rukket
utfre et mirakel, fornrme en overklassefyr,
og oppfinne hodelykta.

Helgentradisjonen tro hadde Lucia tidlig bestemt
seg for forbli jomfru, og vie sitt liv til Herren. Hun
hjalp de fattige s godt hun kunne, og bar med seg
lass av mat til de kristne som gjemte seg i katakombene
under byen. Til det trengte hun ha armene fri, og derfor
laget hun en krans med lys til ha p hodet.

Mora hadde lovet bort Lucia til en fornem hedensk mann,
men Lucia hadde hemmelige planer om nekte hele
giftemlet, og gi bort medgiften til de fattige i stedet :D

S ble mora fryktelig syk, og Lucia slepte henne med
til grava til den hellige Agathe, der mora p mirakulst
vis ble helbredet. I ekte tenringsnd s Lucia sitt snitt
til sprre om lov til forbli ugift, da mora var i en
situasjon hvor hun ikke kunne si nei.

Det var frst nr Lucia dumpet forloveden at problemene
virkelig begynte. Han tok ikke bruddet helt pent, og sladre
t til den romerske keiser Diokletian, som nettopp hadde
forbudt kristendommen. Som straff for troa ble Lucia dmt
til jobbe i en bordell, men da vaktene skulle slepe henne
av grde, lot hun seg ikke rikke. Ikke engang et kobbel med
okser kunne flytte lille Lucia.

Da ble stattholderen arg for alvor, og gav ordre om brenne
henne opp i stedet. Ved ble stablet rundt fttene hennes,
men da de tente p viste det seg at Lucia var like brennbar
som hun var flyttbar. Til slutt klarte romerne gjre kl p
henne med et sverd i strupen, og jomfru Lucia led
martyrdden den 13. desember i 304.

Man m antageligvis ta det meste i denne
historien med ei klype salt, men det er

?rets lengste natt.? et faktum at Lucia tidlig fikk helgenstatus.
I Giovanni-katakomben i Syrakus finnes det en innskrift fra
r 400, som forteller om luciafester.

Og hun feires fremdeles. P ett tidspunkt var det vanlig
markere luciadagen i hele Norden, men etter
reformasjonen forsvant hun ut i kulissene. I de siste
hundre rene har imidlertid svenskene tatt opp skikken, o
g har laget en egen moderne luciafeiring.

De gamle nordmennene blandet som vanlig kristendommen
med hedensk overtro, og feiret Lussinatta, den lengste natta i
ret (Som for vrig er en liten bommert siden sola snur frst
natt til 22. desember).

?Lssi, lssi langnatt, hu er lang som tri?, sa kyrne visstnok
i Verdal, og beit tre ganger i bndet fr dagen endelig kom.
Og den Lussi man snakker om her var

langt fra noen helgen. Hun var derimot en vetteaktig skikkelse
fra mytene, som lusket rundt husveggene i rets mrkeste
dager, og speidet etter slemme barn. Det var rett og slett farlig
for menneskene bevege seg utendrs i denne tida, og bde
barn og voksne burde holde seg innendrs etter mrkets frambrudd.

Lussi passet ogs p at juleforberedelsene var i rute.
All spinning og tresking skulle vre unnagjort. Baking
og lbrygging mtte settes i gang, og Lussi kom gjerne
og prvesmakte godsakene for sjekke at alt var i orden.

P selveste julaften satte hun seg p taket, og beljet ned i pipa
at n fikk man se til holde opp med bde brygging og baking.
Tok man henne ikke p ordet, reiv hun ned pipa.

Selv om dagens nordmenn ikke har et spesielt bevisst
forhold til verken Lussi eller Lucia, er det flere som har
plukket opp den svenske tradisjonen. Og tro eller ikke tro -
13. desember ER en fin dag til diske opp med deilig
bakverk og kakao i de mrke morgentimer.







Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar