LUCIA


(bildet er hentet/lånt fra google)

Men først til vakre Lucia fra byen Syrakus på Sicilia Hun ble født i
år 283, og fikk ikke mer enn 20 år på kloden, før hun led
martyrdøden rundt 304. Før den tid skal hun ha rukket
å utføre et mirakel, fornærme en overklassefyr,
og oppfinne hodelykta.

Helgentradisjonen tro hadde Lucia tidlig bestemt
seg for å forbli jomfru, og vie sitt liv til Herren. Hun
hjalp de fattige så godt hun kunne, og bar med seg
lass av mat til de kristne som gjemte seg i katakombene
under byen. Til det trengte hun å ha armene fri, og derfor
laget hun en krans med lys til å ha på hodet.

Mora hadde lovet bort Lucia til en fornem hedensk mann,
men Lucia hadde hemmelige planer om å nekte hele
giftemålet, og gi bort medgiften til de fattige i stedet :D

Så ble mora fryktelig syk, og Lucia slepte henne med
til grava til den hellige Agathe, der mora på mirakuløst
vis ble helbredet. I ekte tenåringsånd så Lucia sitt snitt
til å spørre om lov til å forbli ugift, da mora var i en
situasjon hvor hun ikke kunne si nei.

Det var først når Lucia dumpet forloveden at problemene
virkelig begynte. Han tok ikke bruddet helt pent, og sladre
t til den romerske keiser Diokletian, som nettopp hadde
forbudt kristendommen. Som straff for troa ble Lucia dømt
til å jobbe i en bordell, men da vaktene skulle slepe henne
av gårde, lot hun seg ikke rikke. Ikke engang et kobbel med
okser kunne flytte lille Lucia.

Da ble stattholderen arg for alvor, og gav ordre om å brenne
henne opp i stedet. Ved ble stablet rundt føttene hennes,
men da de tente på viste det seg at Lucia var like brennbar
som hun var flyttbar. Til slutt klarte romerne å gjøre kål på
henne med et sverd i strupen, og jomfru Lucia led
martyrdøden den 13. desember i 304.

Man må antageligvis ta det meste i denne
historien med ei klype salt, men det er

?Årets lengste natt.? et faktum at Lucia tidlig fikk helgenstatus.
I Giovanni-katakomben i Syrakus finnes det en innskrift fra
år 400, som forteller om luciafester.

Og hun feires fremdeles. På ett tidspunkt var det vanlig
å markere luciadagen i hele Norden, men etter
reformasjonen forsvant hun ut i kulissene. I de siste
hundre årene har imidlertid svenskene tatt opp skikken, o
g har laget en egen moderne luciafeiring.

De gamle nordmennene blandet som vanlig kristendommen
med hedensk overtro, og feiret Lussinatta, den lengste natta i
året (Som for øvrig er en liten bommert siden sola snur først
natt til 22. desember).

?Løssi, løssi langnatt, hu er lang som tri?, sa kyrne visstnok
i Verdal, og beit tre ganger i båndet før dagen endelig kom.
Og den Lussi man snakker om her var

langt fra noen helgen. Hun var derimot en vetteaktig skikkelse
fra mytene, som lusket rundt husveggene i årets mørkeste
dager, og speidet etter slemme barn. Det var rett og slett farlig
for menneskene å bevege seg utendørs i denne tida, og både
barn og voksne burde holde seg innendørs etter mørkets frambrudd.

Lussi passet også på at juleforberedelsene var i rute.
All spinning og tresking skulle være unnagjort. Baking
og ølbrygging måtte settes i gang, og Lussi kom gjerne
og prøvesmakte godsakene for å sjekke at alt var i orden.

På selveste julaften satte hun seg på taket, og beljet ned i pipa
at nå fikk man se til å holde opp med både brygging og baking.
Tok man henne ikke på ordet, reiv hun ned pipa.

Selv om dagens nordmenn ikke har et spesielt bevisst
forhold til verken Lussi eller Lucia, er det flere som har
plukket opp den svenske tradisjonen. Og tro eller ikke tro -
13. desember ER en fin dag til å diske opp med deilig
bakverk og kakao i de mørke morgentimer.







Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits