Diverse om jul

Diverse om jul - Motstand mot julefeiringen.

Julen har utviklet seg til en høytid til tross for at noen tidlige teologer, som Origines, var imot feiring av alle fødselsdager og spesielt den til Jesus. Etter reformasjonen ble feiringen sett på...

Diverse om jul - Julefeiringens negative sider

Det er knyttet mange gode følelser til julehøytiden, men den har også sine problemer, og det er rettet en del kritikk mot ulike trekk ved feiringen. Kontraster Idealet i julefeiringen legger vekt...

Diverse om jul - Økonomi (del2)

Til sammenligning er tendensen den samme i Norge. Bokhandlene omsetter for rundt 950 millioner kroner i desember, det vil si 150 prosent av vanlig omsetning. Sportsbutikkene har omsetning for 2,2 m...

Økonomi (del1)

Julehandelen har stor økonomisk betydningfor enkelte butikker. Julen er vanligvis den største årlige økonomiskestimulans for mange nasjoner. Salget øker dramatiski bortimot all handel og detaljsalg...

Slutten på julen (del 2)

Når den i gammel tid kunne bli kalt «Trettendedagengamle juledagen», skyldes det kalenderreformen -innføringen av den gregorianske kalender i 1700. Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at g...

Slutten på julen

Når julen slutter varierer i de ulike kulturer.I dag er det ofte nyttårsfeiringen og nyttårsdagen den 1. januar som avslutter julen. Juletrefester ble gjerne holdt fram til helligtrekongersdag.I Sk...

Romjulen

Dagene mellom julehelgen og nyttårsaften kalles for romjul (eller sjeldnere romhelg eller mellomjul). Selve ordet «romjul» kommer fra norrønt «rúmheilagr», fra (dagr) halv hellig (dag), altså dagen...

Andre juledag

Andre juledag endres opplevelsen av julen,fra det private og det har tradisjonelt værtdagen for de store nabo-, venne- og familiesammenkomstene i Norge. På bygdeneer det ofte offentlig fest om kvel...

Juledagen

Juledagen, eller første juledag, er også somregel betraktet som en privat dag for familien, og blir i Norge som regel feiret med juledagsmiddag ? et måltid som er noe mindretradisjonsbundet enn jul...

Julekvelden (del 2)

På kvelden sitter man hjemme sammen med familien og åpner julegaver. Som regel går man rundt juletreet, særlig i husstandermed små barn, og synger julesanger før pakkene kan bli åpnet. Mange steder...

Julekvelden (del 1)

JulekveldenJulekvelden den 24. desember blir regnet som den første og viktigste dagen i julen i flere land, selv om den kirkelige høytiden og fødselsdagfeiringenfor Jesus først skjer den 25. Man me...

Lille julfaften

Lille julaftenDagen før julaften, 23. desember, blir i Norge kalt for lille julaften. Tradisjonelt blir dagen kalt for Tollesmesse eller Sjursmesse og er til ære for den islandske biskop Þórlákr Þó...

Lucia

LuciaLuciadagen blir feiret den 13. desember og er i dag særlig viktig i Sverige. Dagen blir markert med luciasang, barn kledd i hvitt,gjerne pyntet med luciakroner eller glitter, og bærer på leven...

JULENEK

Julenek, kornnek som henges ut til fuglenei julen. De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos E. Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753), men skikken er eldre både i Norge og Sv...

Advent

AdventAdvent er begynnelsen på kirkeåret og markererventetiden til Jesu fødsel og juledagen hvor manfeirer at han kom til jorden. Mens advent begynnerden fjerde søndagen før jul i vestlige kirker, ...

Førjulstid

FørjulstidForberedelsene til jul kommer i gangi god tid før selve feiringen. «Julestria» er begrep som viser til grundig husvask og tilberedelse av mat til høytiden, somjulebakst og tidlig juleslak...

Julefeiring

JulefeiringJul blir forberedt og feiret i en periode som ernoe ulik på forskjellige steder. Hvilken tidsrom som gjelder har sitt grunnlag i ofte strenge tradisjoner. De fleste land ferier jul rundt...

Juletreet (del 2)

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminneliginnslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap.Johann Wolfgang von Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774 fikk stor betydning for kj...

JULETREET (del 1)

JuletreetDe eldste kildene som kan fortelle om juletrærskriver seg fra sørvestlige Tyskland og er fra begynnelsen av 1500-tallet. Fra byen Schlettstadt finnes det et dokument fra 1521 om at de mått...

Julenissen (del 2)

JULENISSEN (del 2)Den senere og nå moderne utgave av julenissen, også utenlands, er bygd over disse gamle europeisketradisjoner og gjenskapt av tegneren Haddon Sundblompå oppdrag for Coca-Cola. De ...

Julenissen (del1)

Julenissen Det moderne bildet av julenissen er ofte sett på ham som lytter til ønskene til de aller minste i familien.Utgangspunktet for «julenissen» er den kristne helgen Nikolaus av Myra, en bisk...

Julekrybben

JulekrybbenSelv om det er Frans av Assisi som har fått æren for å ha oppfunnet den tredimensjonale betlehemsscene i 1223, viser eldre tegninger og malerier at dette likevel ikke var første gang. Me...

Utviklingen av julefeiringen på 1800-tallet

Utviklingen av julefeiringen på 1800-talletDe sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det husbo...

Norrønt perspektiv (del 2)

NORRØNT PERSPEKTIV DEL 2I samme saga ( Håkon den godes saga i Heimskringla )blir jul referert til både som en fest og en tidsperiode: Lenger ut på vinteren ble det stelt til jul for kongen inne på ...

Norrønt perspektiv (del 1)

Norrønt perspektivFinsk drikkehorn fra senmiddelalderen. Å «drikke jul» var en del av den opprinnelige tradisjonen fra førkristen tid.I «Skaldskaparmål», kapittel 55 av Den yngre Edda, er det gitt ...

Etymologi (del 2)

Etymologi (del 2) Gjennom å sammenligne ulike språk har filologene rekonstruert at det urgermanske ordet var *jehwla eller *jxwla (x uttales her som i tysk «ach»). Ordet ble tidlig lånt inn i fins...

Etymologi (del1)

EtymologiOpphavet til ordet jul er uklart. Det eldste belegget for jul kommer fra et fragment Codex Ambrosianus A av den gotiske kalenderen som ble skrevet en gang på 500- eller 600-tallet. Fragmen...

Kristmesse i kristendommen (del2)

Kristmesse i kristendommen (del2)Andre tidlige kristne feiret hovedsakelig de tre vise menn som kom med rike gaver til den nyfødte fredsfyrsten.Datoen for dette ble satt til 6. januar. Fødselsfeiri...

Kristmesse i kristendommen (del 1)

Kristmesse i kristendommenDe tre vise menn Kaspar, Melchior og Balthasar framstilt iført frygiske luer i en mosaikk fra sent på 500-tallet ibasilikaen i S.Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia.Hva ma...

Mulige jødiske elementer

Mulige jødiske elementerI jødedommen er det skikk å tenne levende lysi økende antall gjennom høytiden hanukká.I høymiddelalderen var det særlig stort samkvemmellom jøder og kristne i området rundt ...

Romerske midtvinterfester

Romerske midtvintersfesterRomerne feiret den 17. desember den livlige høytidensaturnalia til ære for Saturn ved å gi hverandre gaver og ved å spise og drikke godt og mye.Romerne feiret også dies na...

Julebukk

JulebukkGeitebukken er et gammelt julesymbol som man i dag finner igjen i skikken med å gå julebukk og å pynte med halmbukker. De ulike skikkene bygger antagelig på dyrkingen av den norrøne guden T...

Videre utvikling del 2

VIDERE UTVIKLING DEL2Hvor man tidligere brygget øl og blotet til de norrøne gudene,ble det nå pålagt å brygge øl og signe det i Jesu og jomfru Marias navn. Julebukken ble endret til en skapning som...

Videre utvikling

VIDERE UTVIKLINGDa Norge ble kristnet ble det lagt vekt på å erobre gamle tradisjoner og gi dem kristent innhold.Julefeiringen holdt fram under det samme navnet, men med delvis nytt innhold. Man av...

Kontraster

Juletiden var preget av kontrasten mellomfest og uhygge. Mens man drakk jol og koste seg måtte man samtidig passe seg for de mørke kreftene som var løse.Oskoreia, eller bare Reia, var inntil nyere ...

Midtvinter i åsatroen

Midtvinter i åsatroenJuleblotI Norden har man drukket jol i lange tider før kristendommen ble introdusert. Feiringene ble lagt til første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Dette til...

Den norrøne førkristne julens opphav - praktisk bakgrunn

Den norrøne førkristne julens opphavPraktisk bakgrunnI Nord-Europa, der vinteren kan være streng, er det mengden av vinterfôr som avgjør hvor stor buskapen kan være. På senhøsten er det nødvendig å...

Hanukka

Det er også vanskelig å se de helt store impulser fra hanukka til julefeiringen.Som fest var hanukka aldri spesielt viktig før den i moderne tid ble sett på som en slags «jødisk julefeiring». Selv ...

Tradisjoner, fellestrekk og forskjeller del 3

Tradisjoner, fellestrekk og forskjeller (del3)Det hevdes gjerne at den også henter trekk fra den den gamle før-kristne norrøne julen ogenkelte trekk fra den jødiske lysfesten hanukká, - i tillegg t...

Tradisjoner, fellestrekk og forskjeller del2

Tradisjoner, fellestrekk og forskjeller (del2)Kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften er sentrale elementer, tidvis også blant dem som ellers ikke praktiserer kristen skikk. Julen slik s...

Tradisjoner, fellestrekk og forskjeller del1

Tradisjoner, fellestrekk og forskjeller (del1)Typiske elementer i julefeiringer over heleverden er levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien,mektig, tradisjonspreget mat, gaver og almisser...

Flyttingen og omdefinering av julen på 900 - tallet.

Flyttingen og omdefineringen av julen på 900-talletHåkon den gode påbød på 900-talletat landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden blefeiret over hele Europa, o...

Navnet jul

Navnet julSelve navnet jul' stammer fra norrønt jól eller jólablót, fra den opprinnelige, hedenskeofferfeiringen av midtvinterdagen i Norden, som var lagt til 12. januar. Det er imidlertid noe ukla...

JUL

Jul (fra norrønt jól eller jólablót) er den tidligere, hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden og nå den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. Den kristne juledagen er ...
hits